JOBBER DU I HELSEVESENET

 KAN DU 

 GJØRE EN FORSKJELL 

Snakk om det og oppsøk kunnskap

Snakk om hvordan dere som helsepersonell kan møte en pasient som selvskader, og hva dere kan gjøre for å forebygge krenkende hendelser og uheldige situasjoner.



Hvilke yrkesetiske krav stilles til helsepersonell?

Det er riktig å klage dersom en pasient som har selvskadet:

  • ikke får tilbud om bedøvelse når sår skal bli sydd eller stiftet
  • får unødvendig hardhendt behandling
  • blir møtt med dårlig eller nedlatende kommunikasjon
I en henvendelse til Rådet for sykepleieetikk (sak 60/2018) bekrefter Rådet at «Å ikke gi tilbud om bedøvelse når en pasient får sydd eller stiftet sår er å anse som uforsvarlig og mangel på omsorgsfull hjelp." Rådet viser i sitt svar til Sykepleiens grunnlag, hvor det står: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. I tillegg viser Rådet til de yrkesetiske retningslinjene (YER). I punkt 2 i YER omtales sykepleierens ivaretakelse av pasienten. I ingressen står det: Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket. Etiske regler for leger Legenes etiske regler pålegger dem å beskytte pasienten mot krenkelser. I paragraf 2 under punkt 1 står det: Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.



Hva kan du som helsepersonell gjøre hvis en pasient ble dårlig behandlet?

Hensikten med å klage Å klage handler ikke å plassere skyld, men å endre uheldig praksis. Mange kan bli bra fra selvskading, men det er viktig at de opplever helsevesenet som en god hjelper og ikke som en motstander. Du som helsepersonell bidrar til at vi sammen kan gjøre en forskjell. Selv om det kan være vanskelig å si fra, er det viktig, for da er du med på å skape en handlingsendring. Det er flere måter å gå frem på

  • Snakk med det involverte helsepersonellet om det som skjedde for å høre vedkommendes syn på saken
  • Skriv en avviksmelding
  • Ta saken opp med din leder, tillitsvalgte eller fagforening på din arbeidsplass
  • Send inn en klage sammen med pasienten
  • Gi pasienten et klageskjema som han/hun selv kan sende inn
Dette er også forankret i de yrkesetiske retningslinjene for både sykepleiere og leger.
I de yrkesetiske retningslinjene (YER), som omhandler Sykepleieren og arbeidsstedet, viser vi til punkt 5 som gjelder varsling på arbeidsplassen. I punkt 5.4 står det: Sykepleieren melder fra og varsler når pasienter utsettes for kritikkverdige eller uforsvarlige forhold. Lojalitet til arbeidsstedet skal ikke forhindre dette. I etiske regler for leger står det i paragraf 2 under punkt 2: Dersom en lege oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Formen bør være varsom, spesielt overfor studenter og leger under utdanning. Hvis dette ikke fører frem, bør legen ta saken opp enten med administrativ overordnet, Dnlf sine organer eller vedkommende helsemyndighet.



Hvordan hjelpe den som skader seg selv?

Selvskading er en måte å uttrykke de følelsene man ikke kan sette ord på. For mange er det en måte å overleve på, og det handler ikke om et ønske om å dø. Uansett er det alltid lurt å spørre personen om hva selvskadingen handler om for dem. Det er eneste måten å finne ut av hva som ligger bak. Hver person har sin unike historie, derfor er det viktig å spørre. Vanlige årsaker til selvskading er

  • å dempe/regulere vonde følelser
  • å føle noe (ved nummenhet)
  • å bli sett, få omsorg, få hjelp
  • å håndtere stress, vanskelige tanker og situasjoner
  • å straffe seg selv
  • kontrolltap (dissosiasjon/ pyskose)
Følelser og reaksjoner som kan være vanlig for en som har skadet seg selv
  • skam
  • føle seg lite verdt
  • maktesløshet - vet at det som skjer er feil, men klarer ikke å si fra
  • å tenke: Jeg fortjente det
I møte med pasienten 1) I møte med pasienten lytt, ikke døm og vis respekt. Viktige spørsmål for å etablere en relasjon er:
  • Jeg vil gjerne forstå hvordan du har det?
  • Hva var det som gjorde at du skadet deg selv?
  • Hvordan kan jeg hjelpe deg nå?
Det er ikke alle som syns det er lett å snakke med pasienter om selvskading, for det kan virke skremmende. Det er en normal reaksjon. Definisjon på selvskading kan du lese her. 2) Kartlegging
  • Type selvskading: Hvordan skader du deg selv?
  • Hyppighet: Hvor ofte skader du deg selv? Når begynte du å skade deg selv?
  • Økning: Skader du deg selv nå mer enn før?
  • Mestring: Har du hatt perioder der du ikke har skadet deg selv? (Ved svar: Hva var det som gjorde at du klarte det?)
  • Funksjon: Hva betyr selvskadingen for deg? Hva ble effekten rett etter at du skadet deg?
  • Pågående behandling: Går du til behandling nå?
Se mer om kartlegging 3) Behandling Det er viktig å avklare behandlingsmotivasjonen fordi pasienten må selv være klar for å motta behandling, og forstå at hen trenger hjelp. Et godt spørsmål kan være: Vil du ha hjelp? Det er viktig å stille det spørsmålet på en åpen/undrende måte. Behandlingsmetoder som ved forskning har vist seg å ha effekt: Se mer om behandling LFSS sine tre grunnleggende prinsipper Hørt: Lytt til pasientens historie, ingen er like Møtt: Ta deg tid til å se pasienten for hvem hen er Sett: Spill på lag med pasienten, mobilisere vedkommendes ressurser



Informasjonen rettet mot helsepersonell er faglig vurdert av

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM).


© 2018 Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

  • Facebook Social Ikon
  • Instagram Social Ikon

Plaster på såret

LFSS.Icon-red.png